Tekst & foto: Sven Borger Fiedler

Vinteren kan bringe mye uventet. Denne gangen ble det flying på isen - både ferskvann og saltvann!

Det er andre helgen i februar og CH 601 har fått stå i ro siden desember. Men ikke helt i ro. Medeier Sten og undertegnede har gjennomført 200 timers service på Rotaxen de siste ukene. Tenk 200 timer har maskinen gått nå. Det har bragt uendelig mange gleder i luften. Ofte når det er vinter og umulig å få flydd, er det en befrielse å ta en tur til hangaren og lukte på stemningen og ta litt forefallende arbeid. Bare for å stagge flytrangen et øyeblikk. Eller kanskje har det motsatt effekt? Helst det siste; jeg får mer lyst enn noengang å ta tak i stikka og dra den rolig bakover ved 80 km/t, og la hjulene forlate gresset på Stokker. Noen ørsmå centimeters bevegelse er alt som skal til for å få den frihetsfølelsen bare vi som flyr selv kan oppleve fullt ut.

Stokker
Stokker er plassen som vi i Kløfta Mikroflyklubb har som hovedbase. Den ligger sør for Gardermoen og inne i hovedflyplassens sone. Men vi er så heldige å ha vår egen Kløfta Micro-sone som vi ber tårnet åpne før vi kan ta. Og det gjør de. Denne lørdagen var det bare noe stripsing som gjenstod før motoren kunne vekkes til live. Vi hadde synkronisert gasserne og da kreves det at man fjerner røret mellom gasserne. Når stripsene og røret satt forsvarlig på plass, var alt klart for en flytur. Hans Fredrik Wille puslet med sin Savannah, og vi var klare for avgang til Storsjøen. En oppfølgende telefon til Rune Berg i Odalen bekreftet at banen var fin og at vi var hjertelig velkomne. Rune Berg er banesjefen på Storsjøen om vinteren og sørger for at vi kan glede oss over en nymåket stripe hver vinter.

dsc 0064

På finale mot nord på Storsjøen i Odalen

Storsjøen
Det er fint med slike tiltak, og best av alt, her kan vi øve landinger med touch and go uten de vanlige restriksjonene vi ellers har. Dette var også noe jeg gjorde. 5 landinger og jeg kunne glede en annen heldig sjel ved å bli med som passasjer for å oppleve det fantastiske vinterlandskapet. Etter denne øvelsen kunne jeg takse flyet til p-plassen i enden av stripen. Taksebanen var litt smal så Rune anbefalte at vi parkere der. Han stod selvfølgelig klar med crewcar, en grønn ATV, som fraktes oss de ca 1000 meterne inn til land. En Robinson 44 med Martin Schanke bak spakene, og gyrokopterentusiast Øyvind Langtved som passasjer, var i lufta over Odalen. De landet pent helt inne ved strandkanten, hvor Rune Berg hadde måket en ennå større P-plass på isen. Dermed bar det inn i varmen hos Rune med kaffe og hyggelig flyprat. Det var lørdagen.

dsc 0073

På Storsjøen ble vi invitert inn på kaffe av Rune Berg og kona. Her er Hans fredrik i flypassiar med Øyvind Langtvedt og Martin Schanke.

dsc 0070

Storsjøen med måket bane mot sør

Søndagen
Søndagen hadde jeg planlagt over flere uker. Min venn Finn, som har hytte på Hvaler, hadde sendt bilder fra de flotte isforholdene rett utenfor brygga hans. Å lande på salt sjøis har vært en drøm lenge. Denne dagen var enda finere enn lørdagen. Samme sol, like lite vind, men behageligere minus fem kuldegrader til motsetning til minus tolv grader på lørdagen. Oppe hangaren på Stokker var det et godt gjensyn med Zenairen fra dagen før. Den formelig gledet seg like mye som meg. Det merket jeg. Bare det å trekke flyet ut i sola, gjennomføre DI, fylle bensin og kjenne lukten av olje og fly, gjør noe med deg. Mange har hatt mye glede av hangarflying bare pga dette. Men i dag skulle det ikke bli hangarflying, Opp og sørover. Ned til sommerparadiset Hvaler. Uten flottører, uten ski. Det holdt fint med hjul. Ikke har jeg noe alternativ heller. Det lå bare noen centimeter med hvitt på isen og Anne og Finn hadde forberedt en landingsstripe mellom holmer og skjær etter mine instruksjoner. Kaffe og nybakte boller ventet. Dette blir gøy.

dsc 0056

Oljetemperatur over 50 grader og like for take-off fra Stokker

Klar for avgang
Bane 18. Motoren er blitt varm og jeg har oppnådd minimum 50 grader pluss på oljetempen. 3000 omdreininger, ut med forgasservarme. dropp av turtall 2-300 og fare for forgasser ising er lik null. 4000 omdreininger og sjekk av tenningssett B – OK. Sjekk av tenningssett A - OK. Sjekker luftrommet, skanner over instrumenter, melder på radioen og gir full throttle. Rotaxen spinner propellen opp i maks turtall. Snøføyka står etter flyet. Den kalde lufta gjør at flyet stiger som fugl Fønix til himmelen. Etter noen minutter, og flyet har oppnådd 2 500 fots høyde ved Sørumsand, melder jeg meg på Kjeller-frekvensen med mine intensjoner om å fly til Fetsund Bridge og sørover ned langs Øyeren. Varmen kommer i cockpit og det er bare å lene seg godt tilbake og la LN-YSS fly seg selv sørover. Jeg sitter like stille som om jeg satt hjemme i godstolen, Lufta er kald og tykk og helt uten turbulens. Cirka 180 TAS bringer meg ned til Hvaler på 40 minutter. Radioen står ikke stille denne flotte søndagen. Jeg er ikke alene, nei. På veien nedover passerer jeg Askim og følger Glomma sørover. Den forholdsvis nye sonen på Rygge gjør at jeg kan skli pent utenom uten å måtte endre kursen.

Hvaler
Da jeg ligger over Sarpsborg, ser jeg alle Hvaler-øyene bade i solen. Jeg trekker av throttle og starter nedstigning til 1000 fot. Den midlertidige banen Anne og Finn har preparert, kan jeg allerede se når jeg passerer Fredrikstad. Flotte greier, ingen grunn til å lete.

dsc 0004

Man ser godt stripa markert på isen. Her på left downwind, og bakkemannskapet står parat

Her er det bare å legge seg på left downwind og lande mot nord. En ATV som crewcar ble det i dag også. Men først måtte jeg ta med flyvertinnen Anne opp slik at hun fikk tatt noen bilder av hytta fra lufta. Og ikke minst oppleve frihetsfølelse i et lite fly, til forskjell til de store beistene hun til daglig befinner seg i. Påfyll av kaffe og boller. Det er rart å sitte her i sommerstua med vinteren utenfor. Vanligvis når jeg er på besøk her, er det 20-30 varmegrader ute og bil parkert langt unna.

dsc 0017

Sightseeingtur over landstedet på Hvaler - nå med egen flystripe og taksebane til brygga

dsc 0034

Snart klar for avgang, men litt ekstra måking gjør seg alltid

Enda morsommere er følelsen av noe nytt, anderledes når jeg skal dra hjem igjen. Ikke båttransport til marinaen hvor bilen står, og flere timer med søndagskø inn til Oslo. Flyet står på isen. 45 minutter senere lander jeg på Stokker.

Slike vinterlige muligheter må man bare satse på å utnytte fullt ut. Det kan fort gå 10 år til neste gang jeg kan lande på Hvaler-isen.

hvaler601

Da var besøket over, og propellen kan dra med nordover igjen